?

Jeg føler meg alltid ensom, selv om jeg har venner.

Annet 19 . 23 Januar 2020
Spørsmål

Hei. Jeg sliter mye med ensomhet og et enormt press jeg legger på meg selv. Jeg bor fremdeles hjemme fordi jeg ikke føler meg klar nok til å flytte ut, men føler at dette igjen gjør at jeg føler meg mer alene. Jeg har mange venner, men ingen jeg føler at jeg kan kalle en "bestevenn". Jeg tenker veldig mye på alt fra at jeg føler meg alene, til at jeg sliter med utdanning i hverdagen. Har slitt med dette lenge, og føler at jeg på mange måter har prøvd mye for å bedre dette. Til nå har ingenting fungert. Det er en skikkelig plagsom følelse, fordi i realiteten er jeg ikke alene. Men jeg klarer ikke å kvitte meg med denne følelsen av ensomhet som jeg hele tiden sitter med. Føler meg alltid veldig "liten" i auditoriet med alle andre, selv om jeg alltid har venner å sitte med. Men når jeg ser hvor "nærme" andre har blitt, så lurer jeg på hvorfor ikke jeg også har slike vennskap og hverdag. Vet ikke helt hva jeg kan gjøre for å bedre dette. Er veldig usikker av natur, og trenger et godt råd.

Annet (19)
Psykologen svarer
Hei

Det er mange som føler på noe av det samme som du beskriver. Faktisk så mange at vi har skrevet en artikkel om det å føle seg ensom selv om man har venner. Jeg tror at noen av de råd og refleksjoner som deles der vil kunne hjelpe deg. 

Jeg vil gjerne si til deg at den følelsen du setter ord på er viktig, fordi følelsene våre gir oss informasjon om at noe ikke er helt som det skal, og at vi har et behov som ikke er dekket. Så om du klarer å finne ut av hva ditt behov er, og hva som kan være en måte å prøve å få det møtt så har du allerede kommet langt. 

Selv om følelsene våre ikke lyver, så kan tankene gjøre det. Jeg vil anbefale deg å legge mindre vekt ved tankene som sier negative ting om deg selv eller om hva andre tenker om deg, og heller fokusere på å kjenne etter hva du trenger for å ha det bedre.  

Iblant når man føler seg ensom så kan man ende opp med å gjøre det motsatte av det man trenger - kanskje trekker man seg tilbake, eller sier mindre om hvordan man har det til andre. Om du kjenner deg igjen i det så vil jeg anbefale deg å heller ta mer initiativ: spør om noen av vennene dine vil ta en kaffe sammen med deg, meld deg inn i en studentforening og snakk mer om tanker og følelser du bærer rundt på. 

Du sier ikke så mye om på hvilken måte studiene ikke går bra, så der er jeg usikker på hvilke råd du trenger. 

Hvis du ønsker kan du sjekke ut samtaletilbudet i din samskipnad, å snakke med noen om dette kan hjelpe.

Lykke til

 

Vennlig hilsen fra psykologen

Jeg synes også du bør lese:
Finner du ikke det du leter etter?